Haren i Norge: et småvilt i tilbakegang
Når nordmenn snakker om hare, mener de haren som blir hvit om vinteren. Sørharen, som er den vanlige haren i resten av Europa, regnes derimot som en uønsket nykommer. Dette omvendte perspektivet, sammen med en kraftig nedgang i jaktutbyttet, gjør Norge til et særtilfelle. Her er hva norske kilder sier.

Haren, skogens og fjellets hare
Norges stedegne hare er haren (Lepus timidus), også kalt fjellhare eller nordhare. Den finnes i det meste av landet: først og fremst i skog, men også langs treløse kyststrekninger og i høyfjellet over tregrensen. Pelsen skifter fra gråbrun om sommeren til hvit om vinteren[1].
Norsk rødliste for arter vurderer den som «nær truet» (NT), mens den globalt fortsatt er vurdert som «livskraftig»[1].
Sørharen, en fremmed art
Sørharen (Lepus europaeus), som er beskrevet i vår artikkel Sørhare, har vandret inn i det sørøstligste Norge fra Sør-Sverige, der den var innført. Fremmedartslista fører den opp som uønsket art i kategorien «svært høy risiko», fordi den kan fortrenge den stedegne haren[2][1].
Den utgjør fortsatt en liten del av jaktutbyttet: noen hundre dyr i året ifølge Statistisk sentralbyrå, mot over ti tusen harer[4].
Et jaktutbytte i kraftig nedgang
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år antall felte harer. Det ble registrert 115 120 i jaktåret 1991–1992, deretter 19 890 i 2010–2011 og 14 310 i 2022–2023, altså et utbytte som er åttedelt på tretti år. Fra og med 2023–2024 skiller statistikken mellom de to artene: 13 120 harer og 220 sørharer ble felt i 2024–2025[4].
Tallene viser jaktuttaket, ikke direkte bestanden, men de peker i samme retning som rødlistevurderingen av haren[1][4].
En gammel tradisjon med drivende hund
Harejakt med drivende hund, harehund, regnes som den eldste formen for sportsjakt i Norge. Den kom trolig hit på 1600-tallet med arbeidsfolk fra kontinentet, ofte tyskere. I dag jaktes hare med drivende hund, ved støkkjakt eller uten hund på nysnø ved å følge sporene[3].
Hvem fastsetter reglene?
Hvilke arter som kan jaktes, og rammene for jakttidene, fastsettes nasjonalt av Miljødirektoratet i en flerårig forskrift; den gjeldende omfatter jaktårene 2022 til 2028[5]. Vi gjengir ikke datoene her. Jaktretten tilhører i utgangspunktet grunneieren, etter viltloven[7].
Naturmangfoldloven forbyr utsetting, uten hjemmel eller tillatelse, av arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge, eller av vilt av arter, underarter eller bestander som ikke forekommer naturlig i det aktuelle distriktet[6]. Har du spørsmål, kontakt Miljødirektoratet eller Statsforvalteren i ditt fylke.
GIBIS, en viltoppdretter i Chatte i departementet Isère i Frankrike, oppdretter unge harer der og tilbyr også villfangede harer fra Sentral-Europa: se våre harer. Dette er sørharer, altså den arten som er oppført som fremmed i Norge. Vår veiledning om utsetting av hare gjelder franske forhold. Bildene på denne siden viser arten i sitt naturlige miljø og forestiller ikke våre dyr.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke harer finnes i Norge?
Er haren truet i Norge?
Hvem fastsetter jakttiden for hare?
Miljødirektoratet, gjennom en nasjonal flerårig forskrift[5].
Har du et spørsmål om haren? Skriv til oss.
Kontakt ossKilder
Denne siden oppsummerer offentlige kilder som ble brukt da den ble skrevet; den erstatter verken gjeldende regelverk eller vurderingen til ansvarlig myndighet.
- [1]hare · Store norske leksikon · snl.no
- [2]sørhare · Store norske leksikon · snl.no
- [3]harejakt · Store norske leksikon · snl.no
- [4]Småvilt- og rådyrjakt (Statistikkbanken, tabeller 03886 og 14380) · Statistisk sentralbyrå (SSB) · ssb.no
- [5]Jakttider for 2022–2028 er fastsatt · JEGER (Norges Jeger- og Fiskerforbund) · jeger.no
- [6]Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 30 · Lovdata · lovdata.no
- [7]Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven), § 27 · Lovdata · lovdata.no